Kulturminner kan for eksempel være gravminner, helleristninger, fangstanlegg, bygninger, fartøy, forsvarsanlegg eller veifar.  Et kulturmiljø er et område der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng, for eksempel et fangstanlegg, et gårdstun, ei setergrend eller et fiskevær. Også botaniske, zoologiske og geologiske forekomster med kulturhistorisk verdi er kulturminner, eller kan inngå i et kulturminne eller kulturmiljø.

Alt menneskeskapt i våre omgivelser er kulturminner. Likevel skal ikke alt tas vare på. Vern av kulturminner er aktuelt der forvaltning, eiere eller andre vurderer at kulturminner har stor verdi. Mange kulturminner fra nyere tid er uten formelt vern av noe slag og verneverdi er ikke vurdert. De kan likevel i praksis være beskyttet ved at de betyr noe for folk.

Et nært samarbeid mellom ulike forvaltningsmyndigheter er en forutsetning for god forvaltning av kulturminnene i verneområder.  I praksis viser det seg for oss som jobber med Borgvær, meget vanskelig å få til.

Kulturminne- og naturforvaltningen tilhører samme departement, Klima- og miljødepartementet, mens plan- og bygningsloven forvaltes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Riksantikvaren og Miljødirektoratet er begge direktorater under Klima- og Miljødepartementet. På regionalt nivå er det imidlertid ulik organisering. Regional kulturminneforvaltning menes fylkeskommunen.  

Kulturminneforvaltningen har to roller i forvaltningen av kulturminner, kulturmiljøer og landskap:

• Som myndighet i saker etter kulturminneloven og plan- og bygningsloven

• Som rådgiver i saker som berører kulturminner.

Kommunene har en viktig rolle i kulturminneforvaltningen, særlig gjennom arbeidet med arealplaner etter plan- og bygningsloven. I planarbeidet har lokal forvaltning et ansvar for at verdifulle kulturminner i nærmiljøet blir anerkjent og tatt hensyn til. Dersom eiere av kulturminner ønsker kulturminnefaglig bistand skal kommunen og/eller regional kulturminneforvaltning bidra med dette. Statens naturoppsyn (SNO) SNO er en del av Miljødirektoratet, og har et feltapparat, som skal føre kontroll med at bestemmelsene knyttet til bl.a. naturmangfoldloven og kulturminneloven følges.

Det er verneformålet i den enkelte verneforskriften som angir hva som skal ha en særskilt beskyttelse. I nasjonalparker og landskapsvernområder kan kulturminner være en del av verneformålet, men det varierer hvordan kulturminner omtales her. Verneformålet er i mange tilfeller nokså overordnet og lite konkret på hvilke kulturminner som skal beskyttes.

Verneforskriften har forbud mot oppføring av nye bygninger i verneområdene.

Likevel vil det være ønsker om bygging på eksisterende murer. Fra et kulturminnefaglig ståsted kan slik gjenoppbygging være ønskelig, hvis bygget er en rekonstruksjon av tidligere bygning som er representativ for området. Dokumentasjon av opprinnelig vegghøyde og takvinkel er viktig der man skal vurdere gjenoppbygging.  

Kulturminnemyndighetene kan tillate tilbakeføring av bygninger, anlegg eller andre elementer innenfor verneområdene, til opprinnelig eller tidligere tilstand, såfremt dette kan gjøres på grunnlag av dokumentert kunnskap.

(kilder : Miljødirektoratet)

Kulturminner er i kulturminneloven definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø (kulturminneloven § 2). Det skilles mellom kulturminner som er freda (enten automatisk eller gjennom vedtak), kulturminner som er verna etter plan- og bygningsloven, verneverdige kulturminner uten formell vernestatus og øvrige kulturminner. Kulturminner som verken er freda, verna etter plan- og bygningsloven eller verneverdige, har ingen særskilt beskyttelse i verneområder.  

Kulturminner må følges opp med jevnlig vedlikehold og tilsyn for å ivareta formålet. Følgende kan fredes:

• Bygninger og anlegg fra nyere tid (§ 15)

• Område rundt freda kulturminne for å beskytte virkningen av det freda kulturminnet i miljøet/landskapet det er en del av (§ 19)

Det er fra eiernes og publikums hold interesse for restaurering og tilrettelegging av kulturminner knyttet til Borgvær. Det vil være kulturvernmyndighetene som i første rekke skal sette rammene for slik aktivitet. All skjøtsel og restaurering av kulturminner skal på forhånd være avklart med kulturminnemyndighetene. Restaurering eller skjøtsel kan ikke stride mot verneformålet (…).

Kilde: Miljødirektoratet