Vår felles kulturarv gir oss fellesskap og identitet, og dermed også en felles styrke. Vi hadde besøk av Terje Bø, kjent som høvdingen på Borg. Han kunne fortelle oss at den gamle brygga var bygd i bolverk, samme teknikk som den brua de fant fra vikingtiden ved Skjellstraumen. Fundamentet besto av kraftige tømmerstokker laftet sammen til såkalte bolverk, eller laftekasser, og plassert på den eksisterende steinmuren og på havbunnen. Oppå dette fundamentet har det stått bygningen som «Røvar-Alexander» bygde i perioden 1815-21. Plasseringen var rett neden for krambua og Borgstua. En del av bolverket ble revet av stormen på 1980-tallet og ble lagt langs fjærsteinene ved storbåtnaustet. 

Bryggetypen som var desidert hyppigst brukt i gamle dager kalles gjerne bolverksbrygger eller bare bolverk. Bolverk brukes også i dagligtalen i overført betydning i uttrykket «Et bolverk mot …» (- noe, gjerne en ideologi, for eksempel). Opprinnelsen til ordet er imidlertid tysk, og første ledd, bol-/bul-, betyr helt enkelt trestamme. Ordet har også en lang historie i det norske språket. I gammelnorsk (fram til 1350) fantes ordet bolvirki, som vi må anta betegnet en konstruksjon av trestokker. Innenfor den tradisjonelle kystkulturen i Norge har bolverksbrygger vært et vanlig fenomen helt opp i moderne tid. (Kilde: https://marmuseum.no/)

Kulturminnevern like viktig som landskapsvern.

«Gamle hus og fortalte historier» og det å ta vare på vår kulturhistorie er heldigvis i fokus, samtidig er behovet for kunnskap stort. Et eldre hus som blir satt i stand har allerede tatt sitt klimaavtrykk, og bygningsvern vil inngå som et viktig grep i sirkulærøkonomisk tenkning. I tillegg kommer det faktum at eldre bygninger og bygningsmiljøer bidrar til bolyst og trivsel, og at levende kulturminner har stor verdi både for fastboende og turister. Dette er også noe flere investorer bør begynne å ta innover seg.

Kommende generasjoner fortjener å kunne bruke, besøke bygninger og bygningsmiljøer som var skapt av våre forfedre. Da må vi være vårt felles ansvar bevisst, og sørge for handling, godt planverk, kunnskap og bevissthet før det er for sent. 

Den umuliges kunst må snus til samarbeid og felles mål. Erfaringer fra det som skulle være et «mulighetsseminar», hvor vi fikk en skolering i paragrafer og begrensninger, er heldigvis snudd til positivitet og forståelse. Vi opplever heldigvis både politikere og offentlige ledere som ser det felles ansvar å ta vare på både lanskapet, de materielle og immaterielle kulturminner. Det er dette som skal til og det er blant annet det vi setter fokus på i vårt planlagte «Kystkulturkonferanse».

Bygningsvern og god istandsettelse av eldre bygg er ofte avhengig av ildsjeler og stor privat innsats. Det er likevel det offentliges innlysende ansvar å legge forholdene til rette for ivaretakelse av både fysiske bygninger og andre kulturminner, og virker styrende og rådgivende for eiere.

Verdiskaping med utgangspunkt i kulturminner bør videreutvikles som strategi for kulturminneforvaltningen. Kulturminneforvaltningen bør være kunnskapsleverandør, tilrettelegger, pådriver og samarbeidspartner.  Våre kulturminner er sammen med naturen de fremste ressurser for lokal næringsutvikling.  Hensikten er å skape bedre bevaring gjennom bruk av kulturminner, økt trivsel for befolkningen og ikke minst økonomiske virkninger i form av økonomisk vekst og sysselsetting. Det er Lofotr Vikingmuseet på Borg et av de beste eksemplene på.