Ærfuglen,ea og ekaillen var som et husdyr og ga en betydelig inntekt til kystbefolkningen.
En gang var det 1500 ærfuglreir på Borgvær. Men de siste årene har ærfuglbestanden stupt langs det meste av kysten. I uminnelige tider, kanskje så langt som tilbake til steinalderen, har det pågått sanking av ærfugldun. I vikingtiden utviklet det seg til en betydelig inntektskilde flere steder, spesielt i Nord-Norge.
– Sannsynligvis var Borgvær ett av Norges største dunvær. Ifølge skriftlige kilder var det 1500 hekkende individer i været på begynnelsen av 1900-tallet, sier Thomas Holm Carlsen, forsker i NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi). Carlsen er regnet som en av de fremste i Norge på fagfeltet, og har fulgt arbeidet til fuglevoktere, som tar vare på ærfuglen, beskytter dem mot rovdyr og sanker duna. Ea og ekaillen er en viktig del av kystkulturen i nord og på Borgvær, og ble passet på som husdyr. Hva kan gjøres for å snu denne negative utviklingen? Dette blir et av tema som Carlsen kommer til å snakke om på årets Kystkulturkonferanse i Lofoten.
Thomas hadde sitt første leveår ikke langt unna Borgvær
Sitt første leveår hadde han i Borge, da hans far var lærer ved Haukland skole.
Det er snart 20 år siden Thomas fikk jobb ved NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) på Tjøtta. Egentlig ville han bli musiker, men underveis i studietida bestemte han seg for å skifte retning. Hans far var dirigent ved Haukland musikkorps da de bodde der. I dag er Thomas dirigent ved Sandnessjøen Hornmusikk.
– Jeg ble tidlig interessert i naturen rundt oss. Den gangen var det et yrende fugleliv på øya, og vi var ute så ofte vi kunne. Jeg tror absolutt at barndommen har påvirka yrkesvalget mitt, forteller Thomas.
Thomas har mastergrad i ornitologi, og med andre ord fugl som hovedfelt. I jobben ved NIBIO har han stadig fått utvikle seg innen faget. For noen år siden ble han gjort oppmerksom på at jorda utenfor kontorvinduet skjuler en spesiell rikdom.
Tekst fra NIBIO:
Spennende ny kunnskap om ærfugl
Ærfuglbestanden er på dramatisk vei ned mange steder i Norge. Nå leter forskerne etter ny kunnskap som kan bidra til en mer helhetlig forvaltning av disse fuglene som har en spesiell plass i vår kulturhistorie.
Sjøfuglbestanden går dramatisk ned også ved Borgvær. I 2024 observerte venneforeningen 3 e-kailler og et kull med unger på havet. Er det mulig å gjøre tiltak for å få ærfuglen (ea og e-kaillen) tilbake til det gamle egg- og dunværet. Carlsen har god kjennskap til ærfuglene både i Norge, Færøyene, Grønland og i Island. Han har merket hunnfugler i kolonien og registrert data siden 2016. I løpet av årene har det blitt 102 fugler med ring på foten. Flere av disse gjenfanges årlig. Hensikten er å skaffe ny kunnskap som skal bidra til en bedre forståelse av ærfuglenes økologi og en mer målrettet forvaltning av ærfuglbestanden.
Calsen forsker i dag på Helgelandskysten. – Et hovedmål for prosjektet har vært å finne ut hvor ærfuglene befinner seg om vinteren, forteller Carlsen. Slik kunnskap kan hjelpe oss til en mer helhetlig forvaltning også i overvintringsområdene. Det er særlig viktig nå som vi ser at antallet fugl går ned mange steder i landet. På 1960 og 70-tallet var ærfuglene samlet i Selvær gjennom hele året. Da var Selvær et levende fiskevær hvor sløying av fisk ga ærfuglene god tilgang på mat. Fiskerestene kom i tillegg til blåskjell og andre bunndyr, som er ærfuglenes hoveddiett. Nå er det ikke så mange fiskebåter igjen, og sløying ved kai er ikke lenger tillat. Gradvis har dermed ærfuglene måttet søke til andre områder på leting etter mat. Mellom holmer og skjær er de ikke så enkle å få øye på, og forskerne og selværingene har lurt på hvor de blir av om vinteren. For å finne ut av dette har forskerne tatt teknologien til hjelp.
