Utgifter til kulturminner oppfattes ofte som ren kostnad, men kulturminner genererer mye større inntekter enn man tidligere har regnet med. Undersøkelser viser at det er betydelige økonomiske ringvirkninger av kulturminnene og at kulturminnene har en sysselsettingseffekt og en rekke økonomiske fordeler som man stort sett ikke har tenkt på før. Det vil i praksis si at ved å tilgjengliggjøre og ta vare på kulturminnene våre, vil lokalt næringsliv og samfunnet som helhet tjene på dette.
Det beste eksemplet for oss i Lofoten er etableringen og den gode driften av Lofotr Vikingmuseet på Borg. Det årlige besøk er nå ca. 120.000 besøkende.
I tillegg til inntektene og arbeidsplassene ved Lofotr kan man regne årsverk innen hotellnæring, overnatting, transport, salg av suvenirer og andre varer. Bare skatteinntektene til disse årsverkene tilsvarer mange millioner, og med økonomien rundt reiselivstjenestene mener vi at inntektene til samfunnet er mange millioner kroner, bare for Lofotr Vikingmuseet på Borg.
Der er vi kanskje inne på hovedproblemet: kulturminnenes inntekter kommer ikke til syne, de bokføres som inntekter i andre bransjer. Det eneste som kommer til syne på kulturminnesiden er utgiftene.
I en økonomisk forstand kan verdien av kulturminner beregnes ut fra minst to forskjellige angrepsmåter. Den ene er å beregne den samfunnsøkonomisk verdien, mens den andre ser på den mer snevre økonomiske verdien. Den samfunnsøkonomiske verdien fanger opp estetiske, sosiale, historiske og kulturelle verdier og kan deles opp i forskjellige kategorier, som egenverdi, kunnskaps- og kildeverdi, opplevelsesverdi og bruksverdi.
Den mer snevre (privat)økonomiske verdien består dels av at gamle ting kan ha en høyere markedspris enn nye ting og dels av at kulturminner og tradisjoner kan øke verdiskapingen i produksjonen av andre varer og tjenester, dvs. bidra til lokal og regional næringsutvikling. Men kulturarven kan også påvirke befolkningens valg av bosted. Det moderne næringslivet er avhengig av god tilgang på høyt utdannet arbeidskraft, og befolkningens bostedsvalg har betydning for næringslivets lokaliseringsvalg.
Vern av kulturarven kan følgelig ha betydning for om og hvordan byer og tettsteder utvikler seg. Generelt er disse årsakssammenhengene sammensatte. Måten kulturminnene forvaltes på, og den lokale planleggingen foregår på, kan ha stor betydning for hva de endelige effektene av kulturminnene på den lokale økonomien til slutt blir. Ifølge Lønning og Haugsevje (2002) finnes det nyere forskning som viser et klart samband mellom kultur/identitet og økonomisk utviking.
Riksantikvaren sier: – Kulturminner kan bidra til økonomisk verdiskaping i og utvikling av et lokalsamfunn. Hvor store disse effektene er vil variere fra sted til sted, og avhenge av en rekke faktorer. Kanskje den viktigste av disse faktorene er hvorvidt kulturminnene klarer å tiltrekke seg besøkende fra andre steder. Det kan heller ikke utelukkes at kulturminner kan påvirke et steds identitet og gjøre det mer attraktivt for nye innbyggere, men dette er en effekt som vanskelig lar seg måle kvantitativt.
En analyse av de økonomiske virkningene Røros har av kulturminnerelatert turisme viser at denne genererer 7 prosent av den totale sysselsettingen. Da er det tatt hensyn både til direkte effekter i turistrelaterte virksomheter som hoteller og restauranter, og indirekte effekter av at disse virksomhetene og de som er ansatt der etterspør andre varer og tjenester. I tillegg generer offentlig støtte til vern av kulturminnene, bl.a. fra Riksantikvaren, og noen andre mindre virksomheter innenfor området opp mot en prosent av sysselsettingen. Vi kan derfor konstatere at minst 7 prosent av sysselsettingen på Røros har sitt grunnlag i kulturminnene.
Dette anslaget er mer eller mindre unikt for Røros og kan ikke overføres til andre steder uten videre. Det er også vanskelig å konkludere hvorvidt 7 prosent er mye eller lite. For Røros er 7 prosent ikke ubetydelig, men det kan argumenteres for at dette tallet skulle kunne være høyere tatt i betraktning at Røros er et internasjonalt kjent verdensarv. Det er få andre steder som har et så fremtredende og kjent kulturminner, hvilket taler for at potensialet for økonomisk verdiskaping basert på lokale kulturminner de aller fleste steder sannsynligvis er lavere.
Norsk Kulturarv, som skal delta med innlegg på vår planlagte Kystkulturkonferanse i mai, sier: – Vi mener at det er på høy tid at kulturarv blir vurdert ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, ikke minst i diskusjonen om hva Norge skal leve av i fremtiden.
Utenlandske turister oppgir kulturminner som en av de viktigste motivasjonsfaktorene bak reisen, ifølge Innovasjon Norges turistundersøkelse. Dette gjelder for kulturlandskap, historiske bygninger og andre severdigheter. Kulturhistoriske bygninger har også verdi for beboere i et område, og kan gjøre steder mer attraktive. I en undersøkelse laget på oppdrag fra Riksantikvaren i juni 2015, svarer 84,4 % av respondentene at kulturminner er svært viktig eller nokså viktig for dem. 81,2 % svarer at kulturminner er svært viktige eller nokså viktige for lokalsamfunnet.
Dette blir også tema på Kystkulturkonferansen 2025.