Den gamle fjøsen på Borgvær er et viktig kulturminne som bør ivaretas og restaureres til allmenn nytte og gleder.
Den ble bygd ca. 1885 av Johan Irgens d.e. som var den mest moderne fjøs i Lofoten i sin tid. Det var etter at Irgens hadde vært på en reise i Amerika og brukte den stilen som ble brukt der, som grunnlag. Den mest moderne fjøsen i nord i sin tid.
Fjøsbygningen er oppført i naturstein og bindingsverk, utvendig tømmermannskledning og taket var sperrekonstruksjon. Etasjeskilleme og labrua ligger på åser understøttet av drager/søylekonstruksjon.
Fjøsen er ca. 19,2 meter lang og 10,2 meter bred. Det er fraukjeller under halve fjøset. Det var eget tilberedningsrom med oppmurt grue og låven har kjørebru (labru) for hest og vogn med utbygd snuplass i enden, for å kunne snu hest og vogn etter å ha tippet høylasset.
Årsaken til det raske forfallet som skjer i dag, er først og fremst manglende vedlikehold fra tidlig på 1900-tallet. I tillegg er det ekstreme værpåkjenninger. De gjenstående delene må gjennomgås for eventuelt mulig gjenbruk. Det er laget tegninger over fjøsbygget, slik det opprinnelig var, og dette må brukes som redning for å få dette erverdige kulturminne i god gammel glans. Dette er eiernes ønske og intensjon.
Bygningene har i dag en ille tilstand, selv om det offentlige har vært inne i bildet siden 1980-tallet. En kulturvernsjef fra Nordland Fylkeskommune sa i 2014 at nå måtte det gjøres noe om bygningene skulle berges. Vestvågøy kommune ved teknis sjef Nils Kaltenborn og daværende eier satte i stand taket på hovedhuset, noe som har gjort godt. Dette var i 2015. Fjøs, sommerfjøs, stabbur og bryggen må det settes iverk tiltak raskt for å berge.
Heldigvis er nåværende eiere både motivert og inspirert til å berget de bygningene som kan berges. Hovedhuset og kårboligene er det nå pr. i dag brukt 2.1 millioner på og fått skiftet tømmer i sørveggene som hadde råteskader, skiftet vinduene tilbake til opprinnelig stil, samt bordkle på veggene mot sør. Det er også lagt nytt tak på kårboligen.
Når inngrep skal gjøres i de eksisterende bygninger er det viktig å være varsom. Da vil kulturhistoriske verdier i større grad beholdes. Varsomhet i denne sammenhengen innebærer også å redusere forbruk og begrense utskifting av materialer eller bygningsdeler. Produksjonen av eldre tiders bygningsmaterialer var ofte mindre ressurskrevende enn dagens produksjon. Det er derfor viktig å videreføre disse tradisjonene, ikke bare for å ta vare på kulturhistorien, men også for å spare ressurser.
Byggesaksdelen av plan- og bygningsloven fokuserer på nybygging. Samtidig gjelder svært mange av byggesakene eksisterende bygninger. Loven fastsetter hva som skal anses som minste krav til sikkerhet for nybygg, men gir rom for tolkning når det gjelder fastsetting av tilsvarende sikkerhetsnivå ved tiltak på eksisterende byggverk.
Plan- og bygningslovens formålsbestemmelse
§ 1-1.Lovens formål
Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.
Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser.
Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig.
Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives.
Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak.
Stående bygninger kan representere store verdier både for samfunnet og den enkelte. God forvaltning av eksisterende bygningsmasse bidrar vesentlig til å redusere det materielle forbruket.
Hensynet til å ivareta kulturarv trekker i samme retning. Kulturminner representerer en ikke-fornybar ressurs. Den er av stor verdi både økonomisk, kulturhistorisk, miljømessig og når det gjelder å bevare kunnskap (om blant annet materialbruk og håndverksteknikker). Bruk og ombruk av den eldre bygningsmassen framfor riving og nybygging, betyr reduserte avfallsmengder og materialforbruk, og som regel også redusert energibruk og forurensning.
Låven som ble bygd som den mest moderne låven i nord, forteller litt om Borgværs betydning på 1800-tallet. Låven og brygga fra ca. 1820, representerer en betydningsfull kunnskapsverdi, viktig næringshistorie, viktig kulturhistorie, byggeteknisk dokumentasjon, håndverkstradisjon og av samfunnets kystkulturelle historie.
Det vil være ønsker om bygging på eksisterende murer. Fra et kulturminnefaglig ståsted kan slik gjenoppbygging være ønskelig, hvis bygget er en rekonstruksjon av tidligere bygning som er representativ for området. Dokumentasjon av opprinnelig vegghøyde og takvinkel er viktig der man skal vurdere gjenoppbygging.
Riksantikvaren anbefaler oss å gjøre seg kjent med veilederen Verdisetting og verdivekting av kulturminner, for å få en kort innføring i kulturminnevurderinger.
Riksantikvaren skriver videre:
Det vil være en rekke vesentlige inngrep og endringer som kan gjennomføres uten en forutgående byggesaksbehandling/kvalitetssikring. Dette vil også gjelde for områder av kulturhistorisk interesse. For å unngå tap av de kulturhistoriske interessene, er det derfor svært viktig at slike miljøer blir regulert og gis tydelige reguleringsbestemmelser som sikrer de kulturhistoriske interessene ved endringer/tiltak.
Når det gjelder planbestemmelsene i kommuneplan eller reguleringsplan, har tiltak en noe videre betydning enn i kapittel 20, jf. plan- og bygningsloven § 1-6, første ledd. Tiltak som normalt ikke krever byggetillatelse etter kapittel 20 i plan- og bygningsloven kan likevel være omfattet av planbestemmelsene i kommuneplanens arealdel eller en reguleringsplan for området, og dermed være et søknadspliktig tiltak.
Borgvær Kystkultursenter
Ved å rekonstruere , bygge opp og utvikle fjøsen på Borgvær til et kunstnersenter, kan øya revitaliseres som en kulturell og kreativ destinasjon, samtidig som det åpner opp for en rekke muligheter både lokalt og nasjonalt.
Fjøsen på Borgvær representerer en del av øyas historiske landskap. Ved å transformere den til et kunstnersenter kan man bevare bygget, samtidig som det får en ny funksjon. En slik utvikling vil synliggjøre stedets historie, og gi nytt liv til tradisjonelle strukturer, noe som styrker lokal stolthet og identitet.
Et kunstnersenter kan tiltrekke seg både nasjonale og internasjonale kunstnere, besøkende og turister. Dette vil skape økonomiske ringvirkninger for nærområdet, med økt etterspørsel etter transport, overnatting, mat og lokale tjenester. Det kan også bidra til etablering av flere arbeidsplasser innen kunst, kultur og reiseliv.
Borgvær er en avfolket øy, og utviklingen av fjøsen som kunstnersenter kan bidra til å gi øya en ny funksjon. Dette kan også inkludere miljøvennlige tilpasninger som gjør fjøsen og kunstnersenteret til en modell for bærekraftig gjenbruk av gamle bygninger.
Søknader som gjelder bygninger og anlegg som er yngre enn 1850
Når det gjelder søknader om tiltak på bygninger eller anlegg fra tiden etter år 1850, og som ikke freda, er det i utgangspunktet kommunen som avgjør disse søknadene ut fra sitt faglige skjønn. Det er viktig at vi sjekker om bygningen/anlegget ligger innenfor ei hensynssone eller er omfattet av generelle bestemmelser i kommuneplanens arealdel, eller er regulert til hensynssone vern i en reguleringsplan. Det er også viktig at vi sjekker kommunens kulturminneplan og regional kulturminneplan, som er utarbeidet av fylkeskommunen. Dette gjøres ved at eierne allerede har etablert god dialog med både Vestvågøy kommune og Nordland fylkeskommune.
Og ikke minst skal det tas hensyn til at det hovedøya er et landskapsvernområde.
Kommunene har en viktig rolle i kulturminneforvaltningen, særlig gjennom arbeidet med arealplaner etter plan- og bygningsloven. I planarbeidet har lokal forvaltning et ansvar for at verdifulle kulturminner i nærmiljøet blir anerkjent og tatt hensyn til. Dersom eiere av kulturminner ønsker kulturminnefaglig bistand skal kommunen og/eller regional kulturminneforvaltning bidra med dette.