Kystens historie, kulturmiljø og kulturminne var i mange år underkommunisert og lite vektlagt i kulturmiljøforvaltingen. Det var i første rekke bondens historie som var viktig i nasjonsbyggingen. Dette har i stor grad endret seg, og i dag er kystkulturen en tematikk som engasjerer bredt, blant anna gjennom frivillig innsats i de mange kystlagene rundt omkring i landet.  Og også slik i Borgvær Venneforening.  

Et gammel handelsted, fiske-, egg- og dunvær, Borgvær, fikk omsorg, ikke i siste liten, men litt over det.  Det er ikke for sent, noe kan reddes og noe kan gjenskapes.  Dette gjelder ikke bare bygningene, men også en del av biologien, som f.eks. få ærfuglen og mangfoldet i sjøfuglelivet tilbake.  Mangel på menneskelig aktivitet, har gitt predatorene som mink og havørn fritt spillerom.

Verdens rikeste hav ligger utenfor Borgvær, og herfra har det vært eksportert varer i tusen år. Både nordøstover og sørover.  Det preger både hverdag og historie for menneskene på Borgvær.  En inntekstkilde for folket på Borgvær var edderdun. Ea og ekaillen (ærfuglen) ble nærmest betraktet som et husdyr, og man satte ut små hus for reirene. Når ea (ærfuglhunnen) hadde fått ungene på sjøen, kunne man samle duna. En hel hekkesesong ble nok til eksport og dermed en viktig attåtnæring for væreieren.

Fiskeværene i Lofoten var ikke annet enn en liten samling rorbuer og kanskje bare et par småbrukere som fastboende før nærmere 1800. Dette skyldtes bergenskjøpmennenes sterke stilling og at en rekke forordninger og lover hindret framveksten av næringsvirksomhet ut over fisket. Med byprivilegiene som ble gitt etter 1660, var i prinsippet all handel utenfor byene forbudt. I løpet av 1700-årene skjedde det imidlertid en rekke endringer som gav grunnlag for framveksten av handelsstedene langs kysten.  I første del av 1800-tallet solgte staten fiskeværene, som til da hadde vært krongods. Den nye væreieren på Borgvær ble da en kombinasjon av gjestgiver, kremmer, gårdbruker, fiskeoppkjøper, rorbuvert, jektereder og lokal kredittinstitusjon. Væreier Irgens stod for kontakten med Bergen, sørget for redskaper til fiskeren og hadde førsteretten til fangsten.

Målgruppe for samlingen er bedriftsledere, ansatte i kommuner og fylkeskommuner som arbeider med kulturmiljø som ressurs for lokal og regional utvikling, aktører og partnere i verdiskapingprosjektene, reiselivsnæringen og andre aktører med interesse for temaet.

Program

– Velkommen til Lofoten og Vestvågøy, en kommune med rike kulturminner ved ordfører Jonny Finstad

– En verdig nasjonal og internasjonal kulturdestinasjon som synliggjør vår kulturhistorie helt fra vikingtiden – Hans Henrik Klouman, væreier Borgvær

– Fra en kulturell smeltedigel på tvers av generasjoner i Lofoten – musikk ved Asa Krogtoft

– Nordland har et vell av historie – det meste er kystkultur – Arne Ivar Mikalsen, Fylkesråd for kultur, klima, og folkehelse, Nordland Fylkeskommune

– Vår kulturarv for framtidige generasjoner – Mona Nilsen (A), stortingsrepresentant og medlem av Familie- og kulturkomiteen

– Kulturminner er en viktig ressurs for å opprettholde kystsamfunnene – styreleder Hanne Kristin Jakhelln, Kulturminnefondet

• Kulturarven som en ressurs – verdiskapingsarbeid skal framheve kulturmiljø som ressurs for samfunnsplanlegging og utvikling.  Det vil være med på å gi en bærekraftig forvaltning av kulturmiljøene over tid – Riksantikvaren
• Borgvær – et internasjonalt handelssenter fra vikingtid
• Kystkultur – en norsk kulturarv – Erik Lillebråten, Direktør, Norsk Kulturarv
• Kan det gamle egg- og dunværet reetableres? – Thomas Holm Carlsen, forsker, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)
• En viktig kulturarv for Norge og Lofoten – forholdet mellom tørrfisken og kirka gjennom 1000 år – Frode Wigum, sokneprest i Borge, Valberg og Stamsund
• Årets Borgværing
• Båttur ut til Borgvær (værforbehold)

Detaljprogrammet

Målgruppe:

• Bedriftsledere, fagfolk, politikere, offentlige administrative ledere og saksbehandlere, kultur- og naturinteresserte

Tema:

• Ta vare på og bruke kulturminner som en positiv ressurs, og derigjennom bidra til økt kulturforståelse, identitet og tilhørighet, trivsel og verdiskaping.