Borgvær var på 1800-tallet et av Nordlands mest livskraftige handelssenter med internasjonal import og eksport.
Jektefart til Bergen og Danmark og pomorhandlel nordøst-over. Det var cirka 50 båtlag (fembøringer og åttringer) på vinterfiske og en antar at det var 400 mennesker der som var sysselsatt på flere måter. Det var forsikret 35 bygninger på Borgvær i 1902-03.
– Det haster dersom Borgvær skal berges, sa kulturvernsjef i Nordland Egil Murud i 2014. – Det må gjøres noe snart ellers faller en del bygninger sammen.
Det sto ca. 60 bygninger til sammen på Borgvær i storhetstiden midt på 1800-tallet. De fleste sto i Hamn som ligger i Makkelvågen, mens de store bygningene sto i handelssenteret Borgvær.
De fire eierne, Even Carlsen, Ketil Fjerdingen, Hans Henrik Klouman og Arild Spandow er eiere med ressurser til å ta vare på Borgværs fantastiske historie, og ikke minst så er de veldig opptatt av kystkulturen, sikring og tilgjengeliggjøring og utvikling. Eierne nå avsluttet første fase av sikringen og restaureringen av bygningene, kårstua og Borgstua (hovedbygningen). Arbeidet videreføres til neste år med sikring av røst- og nordveggene.
Den gamle kaia og bryggehuset er borte, og det gjør landgang i litt høy sjø vanskelig og umulig. Dettemå også gjøres noe med for å tilgjengeliggjøre kulturminnene for allmennheten. Målet er å sikre og restaurere hovedhuset og kårboligen som er forfalt, og eventuelt bygge opp fjøs, naust og brygger som har falt ned etter over 100 år uten vedlikehold.
Borgvær har meget interessant historie og ikke minst kulturminner. Forsker Stephen Wickler fra Arktisk Universitet i Tromsø har b.la annet forsket på lokaliseringen av jernalder- og middelalderhavnene i Borgvær og Vágar, samt forbindelsene med vikinghøvdingen på Borg i Lofoten. Dette er et meget interessant triangel.
I 1894 ga Olaus M. Nicolaissen en innberetning om at det nord for gården Borgvær (gnr. 104) fantes en slette som ble kalt “Thingvolden”. I følge sagnet var dette et tingsted (TMU Top. Ark./Vestvågøy/Gnr. 94-116/Gnr. 104).
Borgvær har god havn for mindre båter, men ingen kai. Tilreisende må ro i land med småbåt. Dette er til hindre for flere i og med vanskeligheter å gå fra større til mindre båt, samt gå i land i fjærsteinene. Dermed bør kaia gjenoppbygges, og eierne har også et ønske om å bygge opp bryggehuset.
Hovedbygningen er et nord-landslån fra første halvdel av 1700-tallet. Bygningen var sorenskrivergård på Bitterstad i Vesterålen før den ble flyttet til Borgvær ca 1830. Væreieren hadde utsikt rett mot Borge kirke.
Gårdens hus, både Borgstua og kårboligen vitner om fordums storhets-tid, men forfallet var kommet langt på grunn av 100 år med manglende vedlikehold. Gården hadde 20 kyr, 2 hester, sau og griser.
Omlag 200 mål var oppdyrket eller beite. Her ble tidlig dyrket mye potet. Av 2000 ærfuglreir er det omlag 10 igjen. Mange hus er solgt og flyttet på land. I dag står bare hovedhuset, kårboligen, stabburet, sommerfjøs og stornaustet tilbake. Naustet rommet flere ulike nordlandsbåter, men nå står det en åttring igjen. Bygningsmiljøet og de mange tuftene etter gamle hus, jekte-drag osv. gjør øya til en meget severdig plass.
Stedets historie er verdt både en og to dagers vandring i landskapet.
Hele landskapsområdet, som hovedøya utgjør, ligger inne i et naturreservat. På Borgvær er det likevel kulturhistorien og evt. skjøtsel av gamle hus og kulturmark som er mest framtredende.
Gjengroingsproblematikk knyttet til ”igeltuer”, stor utbredelse av marikåpe og utvikling av biologisk mangfold når driften opphører. Gamle driftsformer knyttet til egg- og dunvær, (hvordan bygge/ stelle ærfugl-hus, passe på ærfuglene, høste og rense dun osv) er en utfordring på grunn av fravær av voktere og menneskelig aktivitet idag.
Historien er fargerik og spennende, her møttes nord, sør og øst. Borgvær er nevnt i gamle skrifter, tegnet inn på Nordlandiakartet og folk minnes ennå mange gamle sagn og historier.
Eierene ønsker å bevare og utvikle Borgvær som en kulturskatt for ettertiden, og tilgjengeliggjøre den for allmennheten, lag og foreninger og til det kystkultursenter det engang var.
Fiskeværet var Hamn som hadde en ypperlig havn i Makkelvågen. Her var det fastboende helt til ca. 1955 og her var det foruten hus, bryggehus, trandamperi og rorbuer til ca. 35 båtlag.
