Kulturminner som ikke er fornybare kan allikevel være biosirkulærE
Kulturminnene som ikke-fornybare ressurser må bevares gjennom samfunnets bruk og forvaltes etter langsiktige kriterier, slik at deres verdier og mangfold ikke går tapt. Her hviler det et ansvar, men også store utfordringer på sentrale, regionale og lokale myndigheter.
Følgende forvaltningsnivåer har et ansvar for å ivareta kulturminneverninteressene i plansammenheng:
- Det er i første rekke kommunene, innenfor nasjonale og regionale mål og rammebetingelser, som har hovedansvaret for samfunns- og arealplanleggingen etter PBL. Det er imidlertid viktig at disse mål og rammebetingelser konkretiseres gjennom innspill og medvirkning fra berørte sektormyndigheter.
- Fylkeskommunene skal som forvalter av et statlig ansvar for kulturminneinteressene på regionalt nivå, komme med innspill og medvirke i planprosessen, eventuelt ved bruk av innsigelse, slik at de samlete kulturminneinteresser blir ivaretatt på en forsvarlig måte i plan- og utbyggingssaker. Kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen spiller også en sentral rolle i arbeidet med melding og konsekvensutredning etter PBLs bestemmelser om konsekvensutredninger.
- Miljøverndepartementet har i tråd med Stortingets anbefalinger lagt statlig myndighet innen kulturminnevernet til fylkeskommunen. Fordi ansvaret for statlig sektormyndighet er lagt til et politisk styrt forvaltningsorgan, er det viktig å understreke betydningen av at fagadministrasjonens faglige vurdering, forelegges uavkortet for de politiske beslutningsorganer i fylkeskommunen når det skal treffes vedtak i forvaltningssaker, jf rundskriv T-6/89.
Det som er en utfordring er kunnskapsnivået i de enkelte offentlige institusjonene om hvilket ansvar egen enhet har, og hvem som skal gjøre vedtak. Det blir i flere tilfeller brukt lovanvendelser som hindrer ivaretakelse og vedlikehold av kulturminner. I Borgvær sitt tilfelle blir landskapsvernet brukt og hindrer vernet av kulturminner. Vårt utgangspunkt er at begge deler er like viktig.
Kulturminner,
kulturmiljøer
og landskap
Stedene der en tar vare på kulturminner, kulturmiljøer og landskap blir de gode stedene å bo og besøke. Plan- og bygningsloven er det viktigste redskapet for å sikre at mangfoldet av kulturminner, kulturmiljøer og landskap blir tatt vare på og tatt i bruk i et langsiktig og bærekraftig perspektiv. Mulighetene beskrives i plan- og bygningsloven for å sikre kulturminner, kulturmiljøer og landskap.
Kulturminner og kulturmiljøer er en del av våre omgivelser. De er kilder til kunnskap om tidligere tider, og til opplevelser som beriker menneskers liv. Samtidig er de en ikke-fornybar ressurs som må tas godt vare på, og forvaltes til beste for kommende generasjoner.
Vern av kulturminner, kulturmiljøer og landskap kan også sikres gjennom bruk av plan- og bygningsloven. Dette er et virkemiddel som kommunene forvalter gjennom sin vedtaksmyndighet, og det kan brukes til å sikre kulturminner, kulturmiljøer og landskap av nasjonal så vel som av regional og lokal kulturhistorisk interesse.
Borgvær
Vern er ikke et hinder for vern av et kulturminne.
Vern i et landskapsvernområdet – hva er et kulturlandskap?
Verdien av kulturminner, kulturmiljøer og landskap vurderes i forbindelse med denne prosessen. Dette innebærer at en gjennom en planprosess får vurdert kulturminnet/kulturmiljøet/landskapet – dets verdi og hvordan denne verdien veies mot den verdi det planlagte tiltaket har.
Borgvær er ikke bare av nasjonal interesse, men også av internasjonal interesse. Borgvær var et knutepunkt mellom den nordøstlige verden, Arkangelsk og sørover mot København og Tyskland.
På Borgvær er det funnet kulturminner helt tilbake til merovingertid. Disse representerer et mangfold av uttrykk fra menneskers liv og virke, fra vikingtiden og opp til vår egen tid.
