Potensialet for Borgvær som kystkultursenter

Denne dokumentajonen er fra 1999 fra: Ressurskartlegging for miljøbasert reiseliv i Lofoten og Vesterålen

Borgvær, historisk kulturlandskap og vikingsetets utpost

Borgvær er et gammelt handelssted med viktige knutepunkt-funksjoner fra middelalderenog helt fram til 1890-åra. Noen få bygninger står igjen og vitner om fordums storhetstidsom f eks årviss jektefart til Bergen og Pomorhandel (slutt i 1917). Formidling av kystens kulturhistorie i et øylandskap som ellers er sjeldent i Lofoten. Viktige historiske bånd mellom øyværet og vikingsetet på Borg. I dag er det bare noen få ærfugl i det gamle egg og dunværet. Sol hele døgnet, her er ingen fjell som stenger

Landskapet og reisemålet Borgvær

Borgvær har god havn for mindre båter, men ingen kai. Tilreisende må ro i land med småbåt. Hovedbygningen er et nordlandslån fra første halvdel av 1700-tallet. Bygningen var sorenskrivergård på Bitterstad i Vesterålen før den ble flyttet til Borgvær ca 1830. Væreieren hadde utsikt rett mot Borgpollen og Borge kirke. Gårdens hus vitner om fordums storhetstid, men forfallet er kommet langt. Gården hadde 20 kyr, 2 hester, sau og griser. Omlag 200 mål var oppdyrket eller beite. Her ble tidlig dyrket mye potet. Av 1500 ærfuglreir er det omlag 10 igjen. Mange hus er solgt og flyttet på land. I dag står bare hovedhuset, kårhuset, stabburet og stornaustet tilbake. Naustet rommer flere ulike nordlandsbåter. Bygningsmiljøet og de mange tuftene etter gamle hus, jektedrag osv. gjør øya til en severdig plass. Stedets historie er verdt både en og todagers vandring i landskapet.

Borgvær er i dag i privat eie, og man forsøker nå å gjøre det om til en stiftelse. (I 2022 overtok 4 nye eiere som har seriøse planer om å ta vare på Borgvær). Fordi det ikke foreligger noen konkreteplaner velger vi å se på øyværet somreisemål. Området blir vurdert utfra for-slag til tiltak som er kommet fram i samtaler med eier Henry Val og representant-er fra kommune og kystlaget. Slik situasjonen er i dag, representerer været en stor utgiftspost. Eieren ønsker å bevare stedet som en kulturskatt for ettertiden.

Produktområdet, områdeprofil og profilering av Borgvær som sted

Utvikling av reiselivstilbud på Borgvær vil være knyttet til hovedøya og skjærgården innenfor. Tilbudene vil være vinklet mot natur og kulturhistoriske landskap. Markedet kan være fastboende eller turister som ønsker en dags utflukt, eller de kan være en del av en lang padletur. Da blir det naturlig å knytte Borgvær til Borgvåg, pollene og Vikingmuseet på Borg.

Områdets reiselivsprofil kan ut fra landskapskarakteren bygges opp rundt Borgværs nære kulturhistorie koblet med den ekstreme beliggenheten rett mot storhaveto g midnattssola. Borgvær ligger likevel langt unna markedene og kan vanskelig selges alene. (Ingen egenskaper som gjør været til regionalt fyrtårn i reiselivssammenheng, og heller ingen infrastruktur).Båttransport med guide fra Borg/Borgvåg ut til Borgvær og videre til Eggum, kan være en måte å koble tilbudene sammen, både tematisk og rent fysisk. Eller man kan lage en rundtur, slik at man går om bord eller i land på Vestersand.

Miljøvennlig produktutvikling – valg som underbygges av landskapsanalysen

Det er vanskelig å vurdere landskapsmessige følger så lenge det ikke foreligger konkrete utkast til reiselivsutvikling forområdet. NIJOS har derfor valgt å oppsummere hvordan landskapsanalysen kan underbygge en videre utvikling av Borgvær. Borgværs viktigste kvaliteter er et spennende småskala øylandskap midt i et stort overordnet landskapsrom med midnattssol. Øyværet har et helhetlig preg, også når det gjelder kulturpåvirkning. Forfallet startet rundt 1920, og etter at desiste fastboende forlot stedet i 1968, er ingenting nytt tilført øyene. Dette er et musealt kulturlandskap.

Øygruppen har en ekstrem beliggenhet og landskapskarakteren er svært ulik områdene innenfor. Faktisk så ulik at Borgvær, Eggum og Borg ligger i hver sine underregioner. De fem landskapsområdene i dette området representerer ikke mindre enn tre underregioner og fire landskapstyper. Borgværs landskapskarakter gjør at området ligger i underregionen Vesterålens ytterside og landskapstypen Vesterålens ytre kyst- og øylandskap. Eggum hører til det typiske yttersidelandskapet i Vest-Lofoten, innenfor der ligger landskapstypen Pollene, mens Borg hører til jordbruksbygdene på Vestvågøy.

Forskjellene og likhetstrekkene mellom områdenes underregioner og landskapstyper sier noe om hvordan vi kan profilere dem opp mot hverandre, samtidig som den ressursmessige og sosiale samhørigheten mellom dem kommer fram. Borgs jordbrukslandskap, Eggums fiskerbondemiljø og utmarksressurser (beite, rekved-sanking) og Borgværs egg- og dunressurser, samt stedets tidligere handel, har til alle tider gjort at man her har samhandlet. Fiskebankene rett utenfor er en annen fellesnevner. Her er det godt torskefiske store deler av året. Landskapsressurser og reiselivstilbud peker mot et områdeprodukt der Borgvær-opplevelser er et av tilbudene for dem som tar turen til både Borg og Eggum. Tilrettelegging for opplevelser i skjærgården mellom disse områdene blir en viktig del av en slik profilering.

Kritiske faktorer

Borgvær er vernet som naturreservat/landskapsvernområde i Kystverneplanen. I planen er det lagt relativt strenge restriksjoner med hensyn til bruken av området. Det blir bl.a. foreslått ilandstigningsforbud i området fra april til august for å gi nødvendig ro i hekke-perioden. Besøk i denne perioden skal allikevel kunne arrangeres i samarbeid med grunneier og vernemyndighet.Skjøtsel av den tidligere jordbruksmarka vil øke landskapets attraksjonsverdi. I dag dominerer marikåpe og stolpestarr (som danner igeltuer og vanskeliggjør ferdsel) store områder. Slike monokulturer reduserer det biologiske mangfoldet, og gjør vegetasjonsbildet mindre variert. Bygningsmassen er viktige historiefortellere på Borgvær. Restaurering av denne vil gjøre et besøk på Borgvær mer interessant.

Borgvær, historisk kulturlandskap, vikingsetets utpost

Borgvær er et gammelt handelssted med viktige knutepunkt-funksjoner fra middelalderen og helt fram til 1890-åra. Noen få bygninger står igjen og vitner om fordums storhetstid som f eks årviss jektefart til Bergen og Pomorhandel (slutt i 1917). Formidling av kystens kulturhistorie i et øylandskap som ellers er sjeldent i Lofoten. Viktige historiske bånd mellom øyværet og vikingsetet på Borg. I dag er det bare noen få ærfugl i det gamle egg og dunværet. Sol hele døgnet, her er ingen fjell som stenger

Opplevelsesprofil: Aktiviteter i yttersias skjærgård

Øyene har et stort opplevelsespotensiale, men er vanskelig tilgjengelig. Dette er en fordelfor fuglelivet. Muligheter for tilrettelegging for forsiktig bruk utenom fugle-fredingstidabør undersøkes. Området har bl.a. sel, havørn og skarvekoloni. Tilbud om båtskyss, leieav robåt, kajakk eller turer med gummibåt kan være aktuelt. Likeså tilrettelegging avleirsted. Et fantastisk sted når (midnatts)sola skinner.

Opplevelsesmåtene er knyttet til:

• Det å se et av Lofotens få øyvær på yttersida, mange små øyer, småkupert og frodig mellom knauser og storstein-etestrender. Oppleve midnattssola, og se de store forskjellene mellom storhavet og det smule farvannet innenfor. Se kulturminner som gamle hus, tufter og fargerik gammel kulturmark. Se storskarv, havørn eller gjess som beiter.

• Det å være så nær storhavet, og samtidig langt fra land, i et kulturlandskap som en godværsdag på sommeren kan være en enestående, blomsterrik midnattssolopplevelse.

• Gjøre-opplevelsene er først og fremstknyttet til det å gå på tur her, se seg rundt, oppdage mange små rom som rommer fine idyller. I denne svært varierte skjærgården kan man ro, fiske, seile eller padle, være på oppdagelsesreise. Se sel og mange fugle-slag. Det er dessuten mulighet for å være med på flere dugnader for å redde hus og motvirke gjengroing.

• Lære-opplevelsene har et stort potensiale her. Man kan lære om naturkreftene, om vær og vind og gamle værtegn, strandformer osv. og om fuglelivet. Hele landskapsområdet blir snart del av et naturreservat. På Borgvær er det likevel kulturhistorien og evt. skjøtsel av gamle hus og kulturmark som er mest framtredende. Gjengroingsproblematikk knyttet til ”igeltuer”, stor utbredelse av marikåpe og utvikling av biologisk mangfold når driften opphører. Gamle driftsformer knyttet tilegg- og dunvær, (hvordan bygge/ stelle ærfugl-hus, passe på ærfuglene, høste og rense dun osv). Historien er fargerik og spennende, her møttes nord, sør ogøst. Borgvær er nevnt i gamle skrifter, tegnet inn på Nordlandiakartet og folkminnes ennå mange gamle sagn og historier.