Kunnskap om landskapsvernet
Vi i venneforeningen har etablert grupper som jobber med kunnskap om de mange kulturminnene som finnes på Borgvær, og om landskapsvernet.
Mål for å øke kunnskapene om naturgrunnlaget generelt på kulturminner, for igjen å dele den med allmennheten.
- Vi erkjenner at kunnskapen om naturgrunnlaget bør styrkes.
- Dokumentasjonen av fugl og planter i verneområdet bør styrkes.
- Kunnskap, vedlikehold og tilgjengeliggjøring av kulturminner må forbedres.
- Tilrettelegging og informasjon bør brukes aktivt for å redusere de negative virkningene av forstyrrelser.
Tilrettelegging og informasjon bør brukes aktivt for å restaurere bygg, kaianlegget, kartlegge og merke kulturminner. Dette for å øke opplevelsesverdi til besøkende. Det bør kombineres med restaurering av eksisterende veg mellom handelsstedet og fiskeværet Hamn, og etablering av en kultursti til Tingvollen og til Vesterhamn.
For alle unntaksbestemmelser i verneforskrift er det selve tiltaket som følger av den aktuelle bestemmelsen, som er direkte tillatt. Andre tiltak, som for eksempel kan være nødvendige eller ønskelige for å gjennomføre det lovlige tiltaket, kan ikke tolkes inn i unntaksbestemmelsen. For eksempel gir et unntak for vedlikehold av eksisterende bygninger eller hogst av ved til eget bruk, ikke automatisk rett til bruk av motorisert ferdsel i forbindelse med tiltaket. Tilsvarende gir adgang til beite ikke automatisk rett til oppføring av gjerder. Slike tiltak krever egen hjemmel, enten i egne unntaksbestemmelser eller gjennom dispensasjon.
For Borgvær landskapsvernområde gjelder følgende bestemmelser:
– Tekniske inngrep er ikke tillatt. Forsøpling er forbudt.
– Dyre- og fuglelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade og ødeleggelse.
– Motorisert ferdsel til lands og i ferskvann er forbudt.
Bestemmelsene er ikke til hinder for:
• Sanking av bær og matsopp.
• Utøvelse av fiske, herunder oppankring, er tillatt i medhold av fiskerilovgivningen og lakse- og innlandsfiskloven.
• Jakt og fangst på artene vånd, mink, rødrev, kråke og ravn som gjør skade i henhold til viltlovens bestemmelser.
• Jakt på sel i samsvar med gjeldende lovverk, med unntak for tiden fra og med 15. april til og med 31. juli.
• Sanking av kråkeboller er tillatt.
Da behandlingen av Borgvær skulle bli naturreservat var det planen å gjøre hele øyriket til dette.
Vestvågøy kommune advarte mot en verneplan som reduserte nåværende og fremtidige næringsutøvelse i kystområdene. Når det gjelder Borgvær, mente kommunen at verneformen bør endres til landskapsvernområde for deler av området, der grunneier har utredet et forprosjekt for turistmessig utnyttelse.
Vestvågøy Distriktsfiskarlag frykter forbud mot fiske og nødvendig ferdsel på land i den forbindelse, og at oppdrettsnæringen stagnerer i mangel på lokaliteter. Nordland fylkeskommune (uttalelse etter fylkesmannens (nå Statsforvalteren) tilråding) at de ønsket omgjøring fra naturreservat til landskapsvernområde. Og det ble etter befaring enighet om at de mest kulturpåvirkede delene av Borgvær endres til landskapsvernområde og at forskriften for dette området søkes tilpasset planlagt bruk i forbindelse med rekreasjon/reiseliv.
På bakgrunn av ny lokal høring for Borgvær, tilrådde fylkesmannen (nå Statsforvalteren) at hovedøya vernes som landskapsvernområde med dyrelivsfredning, samt at øvrige deler vernes som naturreservat med ilandstigningsforbud, hvor det gjøres unntak for rettighetshavere.
Departementet sluttet seg i 2002 til direktoratet for naturforvaltning og vedtok at Borgværet naturreservat og Borgværet landskapsvern-område med dyrelivsfredning opprettes i samsvar med vedlagte forskrifter og kart.
Formålet med landskapsvernområdet er å bevare et egenartet natur- og
kulturlandskapsområde, og sikre zoologiske, botaniske, geologiske og kulturhistoriske element som er med på å gi området dets særpreg.
Miljødirektoratet: Verneforskriften endrer ikke grunneiers rettigheter og plikter etter annet regelverk uten at dette fremgår særskilt av forskriftene. Vern av et område endrer for eksempel ikke grunneiers forvaltning av jaktrettigheter, eller rett til å nekte oppføring av tiltak på sin eiendom.
Vern endrer heller ikke grunneiers ansvar for farlige innretninger mv. på egen eiendom. Vernet kan innebære forbud eller innskrenkninger i grunneiers, rettighetshavers og allmennhetens rådighet, men gir ikke vernemyndigheten eller det offentlige noen særskilt rådighet ut over det som følger av adgangen til skjøtsel. Forvaltningsmyndigheten har heller ikke adgang til å pålegge grunneier eller andre privatpersoner å utføre skjøtsel.
Forvaltningsmyndighet er det Statsforvalteren i Nordland som utøver. Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å forvalte verneområdet i tråd med verneformålet, og å treffe nødvendige tiltak hvis verneverdier trues. Forvaltningsansvaret innebærer utøving av myndighet etter verneforskriften. I hovedsak innebærer dette myndighet til å gi dispensasjon fra vernebestemmelsene og myndighet til å gi utfyllende retningslinjer om forvaltning og skjøtsel gjennom forvaltningsplaner. Forvaltningsmyndigheten har videre ansvar for informasjon til grunneiere, rettighetshavere og allmennheten, samt skjøtsel, registrering og dokumentasjon av naturverdier.
Grunneierne eier retten til beite. Og heldigvis for Borgvær har eierne avtale med en lokal mann som har sine Gammelnorsk sau og holder kulturlandskapet noenlunde i hevd.
Naturen endres både på grunn av naturlige prosesser og menneskelig påvirkning. For å bevare og gjenskape artsrikdom er det nødvendig å stelle området. Naturmangfoldloven forutsetter at det skal legges særlig vekt på å ta vare på mangfoldet. Det gir grunn til å legge vekt på
rødlistede arter.
Det samme gjelder kulturminnene på Borgvær. Mange ligger i “staver” og det må settes inn tiltak snarest. Selve hovedbyggene, Borgstua og kårstua, er det laget en 2-trinns plan i samarbeid med Kulturminnefondet. Gårdens hus vitner om fordums storhetstid, men forfallet var kommet langt før tiltak ble satt i verk i 2022. Borgvær har god havn for mindre båter, men ingen kai. Tilreisende må ro i land med småbåt. Hovedbygningen, Borgstua, er et nordlandslån fra første halvdel av 1700-tallet. Bygningen var sorenskrivergård på Bitterstad i Vesterålen før den ble flyttet til Borgvær ca 1830.
Fjøsen er forfallet kommet langt. Det som engang var Lofotens mest moderne fjøsbygning på slutten av 1800-tallet, er det nå et håp om å få restaurert og gjenoppbygd. Johan Irgens den eldre bygde fjøsen etter et opphold i USA, hvor han hadde fått inspirasjon og kunnskap. Gården hadde 20 kyr, 2 hester, sau og griser. Omlag 200 mål var oppdyrket eller beite. Her ble tidlig dyrket mye potet.
Mange hus er solgt og flyttet på land. I dag står bare hovedhuset, kårhuset, stabburet, fjøsen, deler av brygga, sommerfjøsen og stornaustet tilbake. Naustet rommet flere ulike nordlandsbåter. Bygningsmiljøet i Hamn i Makkelvågen, og de mange tuftene etter gamle hus, jektedrag osv. gjør øya til en severdig plass. I Vesterhamn er det rike kulturminner hvor Museumsuniversitetet i Tromsø har gjort en grundig jobb. Kulturminneavdelingen i Nordland Fylkeskommune har også dokumentert de fleste kulturminner, så utgangspunktet er meget godt i denne sammenheng.
Riksantikvaren skriver om kulturminner:
Verdiene kan knyttes til følgende tre forhold:
Kunnskaps-, opplevelses- og bruksverdier, noen generelle egenskaper og sammenligning med den øvrige kulturminnebestanden.
Kulturminnene har en særlig betydning som kilde til kunnskap om og forståelse av fortida. Dette kan gjelde ulike forhold som kulturminnenes opprinnelse, bruk og betydning, menneskers liv, tro og samfunnsforhold generelt og interaksjonen mellom menneske og natur.
Eksempler på kunnskapsverdier:
- Bygningshistorie, materialhistorie, stilhistorie, teknologihistorie, håndverkshistorie, kunsthistorie, arkitekturhistorie, planhistorie
- Næringshistorie, landbrukshistorie, fiskerihistorie, industrihistorie, sosialhistorie, samferdselshistorie, idrettshistorie, krigshistorie, bosettingshistorie, utmarkshistorie
- Religionshistorie, minoritetshistorie, personalhistorie, forskningshistorie, vitenskapshistorie
- Miljøhistorie, forvaltningshistorie, vegetasjonshistorie
Opplevelsesverdiene er knyttet til allmenhetens eller ulike gruppers opplevelser og kan slik sett sies å ha en mer personlig forankring enn kunnskapsverdiene. Mange av opplevelsesverdiene er knyttet til hvordan kulturminnene påvirker oss både som enkeltmennesker og som fellesskap.
Kulturminnene kan knyttes til videreføring av dagens bruk og danne grunnlag for ny verdiskaping og endret bruk, der verdiene både kan ivaretas og økes. Verdiene kan imidlertid også reduseres gjennom manglende eller feilaktig bruk.
Eksempler på bruksverdier:
- Økonomisk verdi
- ressursverdi
- næringsverdi
- utviklingsverdi
- formidlingsverdi
- pedagogisk verdi
- museal verdi
- tilgjengelighet