16. november 2024

Vi trenger folk til vakthushaugen på Borgvær.  Vi trenger fuglevoktere og hjelpere som kan sørge for at ærfuglen reetablerer seg på Borgvær.  Vil du høre mer og er interessert?

Venneforening jobber sammen med eierne og Thomas Holm Carlsen fra Nibio som er fremst i Norge på forskning på ærfugl.  Han er sterkt involvert i prosjektet på Vega hvor de jobber godt med ærfuglbestanden.

Vi skal til våren gjøre vårt til at bestanden av ea og ekaillen finner bedre levelige forhold på Borgvær.

På Borgvær var det et vakthus på det som i dag kalles for “Vakthushaugen”. Her var det vakt 24 timer i døgnet i den perioden ea og andre sjøfugler kom på land, lagde reir og rugde. Det står i gamle skrifter at det var like mye for vakthold av rovfugl med vinger og de som kom med båt. Dun av ærfugl og salg av egg fra sjøfugl var en stor inntektspost for eierne av Borgvær.

Mye tyder på at ærfuglen kan være et av de første husdyrene i Norge. Arkeologer har funnet spor etter ærfugl på avfallsplasser fra steinalderen og avbildet på helleristninger i Nord-Norge.  Det er også funnet rester av dun som dynefyll fra senere tider, blant annet i Oseberg-funnet, datert til cirka år 800.

Ærfuglevokterne – naturens vaktmestere

På Borgvær er mangel på  menneskelig aktivitet en stor del av årsaken til nedgangen i bestanden, for det er først og fremst i de avfolkede områdene på kysten at ærfuglen har forsvunnet. I de gjenværende dunværene ser man at samspillet mellom mennesker og fugl er essensielt for at ærfuglbestanden skal kunne vokse.

– Dette henger helt tydelig sammen med jobben fuglevokterne gjør med tilrettelegging av hekkeområder og rovdyrkontroll, i tillegg til jaktforbudet på ærfugl i Nord-Norge, sier Carlsen

Er du interessert i å bidra sammen med Borgvær Venneforening som fuglevokter?  Ta i så fall kontakt med våre prosjektledere Bente Helen Liland og Børge Klevstad.

– Man kan kanskje kalle fuglevokterne for naturens vaktmestere. Deres tilrettelegging for fuglelivet bidrar til å ta vare på mangfoldet og opprettholde det komplekse økosystemet langs kysten av Nordland, sier Thomas Holm Carlsen.

I løpet av en periode på 50–100 år har ærfuglen hatt en dramatisk tilbakegang i Norge og har forsvunnet helt som hekkefugl i mange områder. Forskerne kan ikke vise til én spesifikk årsak, men mindre tilgang på mat, rovdyr, spesielt mink, jakt, fangst i garnfiske, oljekatastrofer og mindre oljeutslipp utgjør i sum hovedgrunnen..

Vi har et godt samarbeid med borgfjerdingen og forskeren ved NIBIO, Thomas Holm Carlsen.  Carlsen har i flere år fulgt fuglevokterne i Island og deres arbeid. De siste to årene har han bodd og jobbet med ærfugl i Stykkishólmur på Island. Han har forsket på kvaliteten på duna som sankes inn, helsetilstanden til ærfuglhunnene, ærfuglhannens rolle i kolonien og mulige forebyggende tiltak mot rovdyr som tar fugl og egg.

I tillegg har han, sammen med kolleger i Island, gjennomført en spørreundersøkelse blant norske og islandske ærfuglvoktere for å se på næringas utfordringer, muligheter og kompetansebehov.

Fuglevokterne beskytter ærfuglene mot rovdyr og-fugl, og bidrar i tillegg til å holde landskapet åpent gjennom skjøtsel. Det gir attraktive hekkeområder for flere bakkehekkende fugler enn ærfuglen.  De bygger ærfuglhus og holder naturens fuglejegere og eggrøvere borte. I samarbeid med forsker Thomas Holm Carlsen og Borgvær Venneforening skal fuglevokterne jobbe målrettet for å få ærfuglen til igjen å etablere seg på Borgvær,  sikre bestanden og den historiske tradisjonen med bærekraftig sanking av ærfugldun.

I dag sankes ærfugldun på Island, i Canada, i Norge og litt på Grønland. Tradisjonen spredte seg mest sannsynlig over Atlanteren fra Norge og Norden i løpet av vikingtiden. Det finnes ikke en nøyaktig oversikt over hvor mange som regner seg som fuglevoktere i Norge.

– Med utgangspunkt i tall fra Nordland ærfugllag og Stiftelsen Vegaøyan verdensarv, i tillegg til andre kontakter, har vi estimert et sted mellom 60 og 100 mer eller mindre aktive ærfuglvær i Nord-Norge, sier forsker Thomas Holm Carlsen i Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

Å være ærfuglvokter medfører en unik arbeidshverdag i sommerhalvåret. Ofte når ærfuglenes hverdag nevnes, er det de idylliske øyeblikkene som trekkes frem: De fantastiske naturopplevelsene som gir ro i sjela og samspillet med fuglene.

Men å være ærfuglvokter er mer enn bare kos og hygge. Det er en livsstil som tidvis medfører hard jobb. Fuglevokterne må være på vakt både dag og natt for å hindre at rovdyr kommer til fuglekolonien.

I tillegg innebærer jobben fortløpende vedlikeholdsarbeid av steinhus og såkalte e-baner, hus med plass for flere hunner, i kolonien og skjøtsel av landskapet. Etter endt sesong høster vokterne ærfugldun som tørkes og renses for så å brukes først og fremst i dyner, men også votter og andre unike håndlagde produkter.

Thomas Holm Calrsen, Nibio og Børge Klevstad speider etter ea og ekaillen. Foto: Bente Helen Liland

Kilder: Thomas Holm Carlsen og forskning.no 

Translate »
Borgvær Venneforening