Kystkulturkonferansen 2025 i Lofoten har fokus på verdien ved å ta vare på vår kulturarv, våre kulturminner, både immaterielle og materielle. Hans Henrik Kloumans innlegg på konferansen vil fokusere på at vi må lære av vår historie, for å skape en bedre framtid for våre kommende generasjoner. Hvorfor velger private eiere av verneverdige kulturminner å legge ned så mye tid og ressurser for å bevare vår felles kulturarv?
Og det er de private eierne som gjør jobben. Det er de som står for den daglige forvaltningen av de aller fleste kulturminner og -miljøer her i landet.
Dette krever et godt samarbeid og ikke minst tilrettelegging fra kommuner, fylker og staten.
Hvorfor legger de private eierne ned all sin fritid og økonomiske ressurser i disse falleferdige bygningene, gamle båtene og gjengrodde stier? Et godt samarbeid med Kulturminnefondet er viktig både faglig og økonomisk, og dette vil også Hans Henrik Klouman komme inn på i sitt innlegg på årets Kystkulturkonferanse.
Bevaring av kulturminner gir oss kunnskap om tidligere tiders samfunn og levekår. Sporene etter bruk gir oss forståelse for og tolkning av fortida, og kan hjelpe oss å forme vår egen framtid.
Ved å forvalte og forstå kulturarven, både bygninger, kulturlandskap og tradisjoner, kan vi formidle til kommende generasjoner for at de også skal kjenne sin historie og være stolte av den.
Bevaring og gjenbruk av opprinnelige bygningsdeler er høyt verdsatt ved restaurering av kulturminner. Det kommer ikke bare kulturminnet til gode, men også miljøet. Miljøet spares ved at man unngår utslippene ved ny produksjon av materialer, mange av kulturminnene er bygget med kortreiste materialer, og man slipper transportbelastningen. I tillegg inneholder materialene lite eller ingen giftstoffer og krever heller ingen avfallshåndtering hvis de må skiftes ut.
SINTEF anslår at i 2050 er opp mot 80 prosent av bygningsmassen vi skal bruke, allerede bygget. Det betyr at store deler av disse bygningene allerede eksisterer, og Kulturminnefondet er en viktig aktør for å sikre en ressursbesparende bruk og ivaretakelse slik at miljøbelastningen blir minimal. (kilde: Kulturminnefondet)
Et kulturminne får større verdi når folk bruker det, og når kulturminnet gir folk opplevelser. Svaret i hele kulturminneforvaltningen er at kulturminner vernes best gjennom bruk, og gjennom å skape møteplasser, formidling og næringsutvikling, er det også større sannsynlighet for at kulturminnet tas vare på i framtida.
Vår felles hukommelse, miljøvern og verdier inn i framtida er tre gode grunner for å ta vare på kulturminner. Eierne har en kjærlighet til sitt kulturminne, til de som har skapt historiene, bygget og brukt det tidligere, og for de som vil ha glede av dette i framtida.
Slik at også vi andre kan kjenne på kjærligheten til vår felles kulturarv.
Comments are closed