Kulturminner er spor etter menneskers liv og virke og kan være alt fra et historisk bygningsmiljø til et arkeologisk funnsted. (Foto over: Riksantikvaren 1957)
Å videreføre kulturarven er en investering for framtiden og kan brukes som grunnlag for næringsutvikling, kunnskap og opplevelse i lokalsamfunnene og bidra til å skape attraktive byer og bygder. Alle kulturminner forvaltes lokalt og tas vare på av eiere og brukere gjennom vedlikehold og skjøtsel.
God forvaltning krever kunnskap både om kulturminnene og lokalhistorien og om hva som skal til for å ta vare på disse verdiene.
Kommunen er svært viktig som forvalter av kulturminner og kulturmiljøer, ikke minst i den daglige virksomheten innenfor mange sektorer. De bør være forbilde for god forvaltning, og har kommunen særlig mulighet til dette gjennom sitt ansvar for byggesaker og arealplaner. Mange kommuner ønsker å ta et bevisst planmessig grep om forvaltningen av sine kulturminner og kulturmiljøer.
En kommunedelplan for kulturminner vil sette temaet på den politiske dagsorden og innarbeide det i store deler av kommunens virksomhet. (Riksantikvaren)
Det foreligger ulike kulturminneregistre i kommunene. De vanligste er SEFRAK-registeret og databasen Askeladden som begge er landsdekkende. I tillegg kan det finnes registreringer utført i forbindelse med tidligere planarbeid eller andre interessegrupper, slik som vår som har samlet en god del kunnskaper fra merovingertid fram til i dag angående Borgvær. Dette gjelder både immaterielle og materielle kulturminner.
Kulturminnesøk. www.kulturminnesok.no, gir en oversikt over kulturminner i Norge. Kulturminnesøk viser informasjon om kulturminner registrert i Askeladden, og har i tillegg informasjon fra flere andre kilder. Det er også mulig å legge egne registreringer inn i Kulturminnesøk.no. Kulturminnesøk er en viktig kilde til informasjon for kommunen om kulturminner som er registrert av innbyggere og andre. Eventuell verneverdi må kommunen avgjøre gjennom arbeidet med kommunedelplanen.
Andre kunnskapskilder vi har brukt i vårt arbeid:
• lokalhistorisk litteratur som bygdebøker og årbøker fra historielag og lokale
museer
• de arkeologiske museenes oversikter
over oldsaker (innleverte gjenstander
eldre enn 1537)
• stedsanalyser og landskapsanalyser
• gamle kart og flyfoto
• sametingets arkiver for samiske kulturminner og kulturmiljø
• Riksantikvarens arkiv med oversikt over og tegninger av gamle bygninger
• historiske gårdskartkart, jordskifteprotokoller, matrikkelopplysninger, Riksarkivet og Statsarkivene
• historiske kart, Statens kartverk
• kommunens eget arkiv
• fylkesarkivet
• fylkeskommunens eget arkiv
Det er også viktig å notere opplysninger om de kulturminnene som ikke har høy verdi. Dette er til hjelp når notatene skal bearbeides. Er det for eksempel en brønn på gårdstunet på Borgvær som det ikke er notert opplysninger om på kartet, kan det fort oppstå tvil om et viktig kulturminne er oversett. Vi i venneforeningen har en god oversikt over det som er registrert og det som ikke er registrert.
Hvilke verdier kan vi knytte til kulturminnet, hva betyr kulturminnene for oss?
Verdiene kan knyttes til følgende tre forhold:
Kunnskaps-, opplevelses- og bruksverdier, noen generelle egenskaper og sammenligning med den øvrige kulturminnebestanden.
Hvilke verdier kan vi knytte til kulturminnet?
Vi opererer med tre kategorier verdier. Kulturminnene vil ha en rekke verdier, og eksemplene under er ikke uttømmende, men viser noe av bredden av de verdier som kan være aktuelle.
Kulturminnene kan knyttes til videreføring av dagens bruk og danne grunnlag for ny verdiskaping og endret bruk, der verdiene både kan ivaretas og økes. Verdiene kan imidlertid også reduseres gjennom manglende eller feilaktig bruk.
Eksempler på bruksverdier:
- Økonomisk verdi
- ressursverdi
- næringsverdi
- utviklingsverdi
- formidlingsverdi
- pedagogisk verdi
- museal verdi
- tilgjengelighet
Comments are closed