Per-Kaare Holdal 
Borgvær Venneforening fikk en gledelig melding fra Kulturminnefondet i formiddag. De støtter oss i arbeidet med å få Borgvær-åttringen på sjøen.
I storbåtnaustet på Borgvær står en båt som har vært brukt i mange 10 år, og det vises på den. Det vi har fått fram av dens historie er at det ble brukt i fiskerier på 1800-tallet i Borgvær, og den har vært i familien Irgens eie i alle år. Da motorbåten overtok for fullt fiskeriene, ble båten brukt som frakt av både mennesker og dyr.
Henry Val som eide båten helt til nylig, opplyser at båten også ble brukt som skyssbåt til og fra lokalbåten som var innom Borgvær i sin faste ruten. Det var nemlig ikke kaianlegg for en så stor båt som lokalbåten.
John Ragnvald Johnsen som er oppvokst på Borgvær, husker det ble brukt som fraktebåt med sauer de siste årene, og det vil si inntil 1960 som omtrent. Den har fått litt “medfart” og trenger sårt vedlikehold.
Her forteller Snorre om når tronpretenderen Sigurd Slembe fikk finnene inne i fjordene nært Hinnøya til å bygge et skip til seg vinteren 1138-39:
Få kan følge
furubåt håløygsk,
som bundet med sener
for seilet flyver
Åttringen er kanskje den mest tradisjonsrike båten i hele Nordland, og på det meste fantes det mange 1000 åttringer i bruk samtidig i Lofoten. Borgvær har en variant fra slutten av 1800-tallet og som har historisk verdi.
Båt-, garn- og notbruk ble ofte drevet som sameie mellom flere gårder. Båten på Borgvær er derimot eid av væreier Irgens. Den gamle båten, som er av de eldste gjenværende, planlegges restaurert slik at den igjen kan sjysettes, og kan benyttes i formidlingsøyemed. Mye må utbedres på den gamle båten. Det utgjør ikke de helt store materialkostnadene, men en god del arbeid og tid.
Prosjekteier: Borgvær Kystkultursenter AS
Prosjektansvarlig: Per-Kaare Holdal, Borgvær Venneforening
Prosjektledere: Børge Klevstad og Kjell-Are Leonhardsen
Prosjektgruppe: Asbjørn Gabrielsen, Jonny Klevstad og Peter Klevstad
Prosjektgruppa har lang erfaring i å vedlikeholde og restaurere nordlandsbåter. En dyktig håndverker vil kunne lage de enkelte delene med stor ferdighet, men helheten krever en forståelse for hvordan de enkelte delene fungerer i forhold til hverandre. At den tekniske helheten må fungere er selvsagt, men det som jeg mener det gjør det mulig å skrive den teksten jeg har gjort, er vekten man har lagt på form. Form står ikke i motsetning til funksjon, det er en måte å forstå og se funksjon på.
En av hovedgrunnene til at vi ønsker å bevare Borgvær-åttringen, er at den er en del av historien til Borgvær og må bevares som ren kilde, og for at man skal kunne bevare kunnskapen om bruken også. Dette vil innebære at man helst bør få prøvd det ut i praksis ved anledning. Vedlikeholdet er en uløselig del av helheten, og har bidratt indirekte til utformingen. Det er et ufravikelig krav om at en båt som skal være så autentisk som mulig og skal behandles og driftes deretter. Når vi snakker om bruk av båten så beskriver det også i veldig stor grad noe som utgjør vedlikehold selv om vi ikke alltid tenker på det slik. Å trekke båten på land og sette den i naust er for eksempel vedlikehold.
Er det noen som ønsker være med når vi bringer båten fra Borgvær til land, og videre til verksted. Ta kontakt med oss i venneforeningen, så avtaler vi nærmere derfra.
Som nevnt vil det være et ganske omfattende arbeid å få den satt i den stand som vi ønsker. Men med dyktige folk på laget, lover dette godt.
