Store deler av Borg-høvdingens inntekt kom fra fiske og sjøfangst. Fiskerne fant andre egnede havner og fiskeplasser, som for eksempel Borgvær. Dette kan en lese på Museum Nord sin webside.
Vi leser videre: ”
For eksempel ble dun fra ærfugl brukt som fôring i skinn og tekstiler på grunn av dunens gode isolasjonsegenskaper. Eggsanking og fuglefangst ga næringsrike måltider.Havnen er helt sentral for høvdingen på Borg. Her mottar han varer og sender handelsvarer ut i verden.“
Dette er en meget interessant tema for oss. Hvilken betydning hadde Borgvær for den store vikinggården på Borg? Var Borgvær en del av høvdingens maktposisjon i nord ? Dette er noen av spørsmålene vi søker hos kompetanseinstitusjoner og Lofotr Vikingmuseet på Borg har mange spennende svar.
Som en del av disse spørsmål og betrakninger er det viktig for oss å gjenoppbygge kai- og bryggeanlegget på Borgvær. Og videre er strategien å etablere en kystkulturstisom nettopp viser forbindelsene mellom vikinghøvdingen på Borg og Borgvær som havn og fiskevær for området. Det offentlige har også laget en rapport ” Ressurskartlegging for miljøbasert reiseliv i Lofoten og Vesterålen” som beskriver potensialet for Borgvær i reiselivssammenheng og tilrettelegging for publikum.
Vi ser også potensialet med å utvikle forbindelsene mellom Lofotr Vikingmuseet på Borg og Borgvær som en opplevelse som publikum kan ta del i med å seile fra Nygård i Hagvåg, gjennom straumen ved Nesje og ut til Borgvær. Så kan publikum oppleve kystkultur, gå kulturstien og se de utgravinger som Universistetet i Tromsø har gjort i Vesterhamn med spor tilbake til vikingtid. I tillegg er det andre interessante kulturminner. Det er vår samarbeidspartner i utviklingen av kystkulturstien, Stephen Wickler og Lars Narmo som har skrevet denne artikkelen (pdf på engelsk). Artikkelen benytter en case-studie fra Borgvær for å belyse skiftet fra midlertidig, fiskeribasert okkupasjon i merovingertiden (550-800 e.Kr.) til mer permanent gårdshaugebosetning etablert i slutten av tiden. Vikingtid til tidlig middelalder (ca. 1000-1100 e.Kr.) og fortsatte frem til 1700-tallet, etterfulgt av intensiv fiskestasjonsbebyggelse i det nittende til begynnelsen av det tjuende århundre.
Men da må den gamle kaia gjenoppbygges på Borgvær.
Dette inviterer vi Vestvågøy kommune og selvfølgelig Museum Nord til å delta i dialogen om mulighetene og potensialet.