Per-Kaare Holdal 
Joakim og Mette Schanke, sønn og mor, olde- og barnebarn etter Gudrun og Johan Irgens
St. Hans ble markert på Borgvær i helgen med litt dugnad, vandring rundt på gamle stier, og grilling. En gruppe fra styret i Borgvær Venneforening og medhjelpere, og etterkommerne etter de tidligere eierne Gudrun og Johan Irgens var på Borgvær på gjengrodde stier.
Dugning, som de gamle kalte det for, var en gammel tradisjon fra Borgvær som Gudrun og Johan Irgens gjennomførte i avslutningen av slåtta. Da var det hesjing og servering av rømmegrøt, og det var populært spesielt for ungdommen.
I år var det en spesiell tur for den gamle væreier-familien. Da var nemlig barnebarn Mette og oldebarn Joakim tilbake på Borgvær, der deres forfedre og -mødre bodde og levde. – Dette var en flott opplevelse og jeg ønsker komme tilbake til Borgvær så snart som mulig, sa Mette Schanke, barnebarnet til de siste Irgens på Borgvær, Gudrun og Johan Irgens. De forlot Borgvær i 1968 og da som de siste fastboende og nå altså 54 år etter var familien tilbake. Mette lovte å komme tilbake til årets Borgekonferanse og vil da vise gamle foto fra Borgvær, også fra hennes barndom på Borgvær.
På nordvestsiden av øya ligger Hamn i Makkelvågen. Her sto det rorbuer og hus og på det meste var det nærmere 30 båtlag. Det var jekter som lå for anker, og det var også både stor- og småbåtoppsett her. ET viktig kulturminne på øya, er den gamle steinsatte vegen mellom Hamn og hovedhusene på øya, hvor familien Irgens bodde. Det var også en tjenestebolig tilknyttet hovedhuset. Ved folketellingen 1900 bodde det 25 personer på Borgvær. I hovedbygningen bodde væreier, dampskipsekspeditør, poståpner og handlende med familie og tjenere. Poståpneriet fikk de i 1898. De andre to familiene bodde i Havm. Hamn ble fraflyttet midt på 1950-tallet. Poståpneriet ble nedlagt 30.9.1965. Da hadde Johan og kona vært de eneste kundene i 11 år.
Røvar-Alexander har mange hørt om. Forfatteren, Leif Joh. Andersen avdekker Røvar-Alexanders ferd fra han dukker opp som skipskaptein i Arkangelsk i 1809 til han i 1821 forlater Borgvær som kongelig privilegert gjestgiver. Han forsvant på samme mystiske måte som han ankom Borgvær. En del av den planlagte kulturstien blir kanskje å gå innom hula til den myteomspunne mannen på Borgvær.
Den gamle kaia med bryggehuset ble etablert i Røvar-Alexander sin tid på ca. 1815-20. Kaia ble bygd i det en kaller for bolverk. Det er faktisk den gamle byggeteknikk som er gjenfunnet på brua over Skjellstraumen fra vikingtid. Nå ønsker eierne av Borgvær å gjenreise kaia i opprinnelig stil og kanskje bryggehuset.
Foto: borgvær.no
Ordet bolverk kan kanskje synes uvant for mange i dag, siden vi for det meste bruker ordet bolverk arkitektonisk om primitive anlegg. Bolverk brukes også i dagligtalen i overført betydning i uttrykket «Et bolverk mot …» (- noe, gjerne en ideologi, for eksempel). Opprinnelsen til ordet er imidlertid tysk, og første ledd, bol-/bul-, betyr helt enkelt trestamme. Ordet har også en lang historie i det norske språket. I gammelnorsk (fram til 1350) fantes ordet bolvirki, som vi må anta betegnet en konstruksjon av trestokker. Innenfor den tradisjonelle kystkulturen i Norge har bolverksbrygger vært et vanlig fenomen helt opp i moderne tid.
Den gamle brygga ble ikke vedlikeholdt fra starten på 1900-tallet og de siste deler falt sammen på 1970-tallet.
På opprydding på den gamle steinsatte vegen mellom Hamn og hovedbygningene som var det gamle handelsstedet. Fra venstre: Ann Britt Pilegaard-Simonsen og Mette Scanke. Foto: Bente Helen Liland
Jan Egil Pilegaard-Simonsen fører gjestene trygt tilbake. Foto: Bente Helen Liland
